Middelalderen

Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i Europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500 e.Kr. og frem til begynnelsen av den italienske renessanse på slutten av 1400-tallet. Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter som verdslige arbeider. Akkurat som dagens litteratur var den kompleks og et rikt forskningsfelt som dekker de ytterste hellige skrifter til de mest frodige profan og berører alt i mellom. På grunn av den vide utstrekningen i tid og sted er det vanskelig å tale i generelle og allmenngyldige begrep uten overforenkling, og således er litteraturen ofte best karakterisert av dets opprinnelsessted som språk, foruten sjangre.

Ettersom latin var språket til den romersk-katolske kirke, som dominerte vest- og sentraleuropa, og ettersom kirken var bortimot den eneste kilden til utdannelse, ble latin fellesspråket for middelalderens skrifter, selv om noen deler av Europa aldri ble romanisert. I Øst-Europa var innflytelsen av Østromerriket, eller Det bysantinske riket, og den østlige ortodokse kirke så dominerende at gresk og gammelkirkelig slavisk ble de dominerende skriftspråkene.

En betydelig mengde av middelalderlitteraturen er anonym ved at vi ikke kjenner navnet på forfatteren. Det er ikke kun på grunn av mangelen av dokumenter fra perioden, men også grunnet en tolkning av forfatterens rolle som atskilte seg betydelig fra den romantiske tolkningen av begrepet som er i bruk i dag. Middelalderens forfattere var ofte skrekkinnjaget imponert over de klassiske forfatterne og kirkefedrene og de tenderte til å gjenfortelle og polere fortellinger de hadde hørt eller lest heller enn å finne opp nye fortellinger. Selv når de faktisk diktet nye fortellinger hevdet de den var blitt overlevert til dem fra en annen forfatter.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderens_litteratur