Gunnlaug Ormstunge oppg 4

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet.

Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken.

Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

Hvordan er synsvinkelen? Døm og gi kommentar.
Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og tenker om hverandre. Eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det han forteller. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan sammenlignes med et referat i dag.


Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når Gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kvellulv herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd Bjørnsdotter”.


Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.


Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.

Middelalderen

Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i Europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500 e.Kr. og frem til begynnelsen av den italienske renessanse på slutten av 1400-tallet. Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter som verdslige arbeider. Akkurat som dagens litteratur var den kompleks og et rikt forskningsfelt som dekker de ytterste hellige skrifter til de mest frodige profan og berører alt i mellom. På grunn av den vide utstrekningen i tid og sted er det vanskelig å tale i generelle og allmenngyldige begrep uten overforenkling, og således er litteraturen ofte best karakterisert av dets opprinnelsessted som språk, foruten sjangre.

Ettersom latin var språket til den romersk-katolske kirke, som dominerte vest- og sentraleuropa, og ettersom kirken var bortimot den eneste kilden til utdannelse, ble latin fellesspråket for middelalderens skrifter, selv om noen deler av Europa aldri ble romanisert. I Øst-Europa var innflytelsen av Østromerriket, eller Det bysantinske riket, og den østlige ortodokse kirke så dominerende at gresk og gammelkirkelig slavisk ble de dominerende skriftspråkene.

En betydelig mengde av middelalderlitteraturen er anonym ved at vi ikke kjenner navnet på forfatteren. Det er ikke kun på grunn av mangelen av dokumenter fra perioden, men også grunnet en tolkning av forfatterens rolle som atskilte seg betydelig fra den romantiske tolkningen av begrepet som er i bruk i dag. Middelalderens forfattere var ofte skrekkinnjaget imponert over de klassiske forfatterne og kirkefedrene og de tenderte til å gjenfortelle og polere fortellinger de hadde hørt eller lest heller enn å finne opp nye fortellinger. Selv når de faktisk diktet nye fortellinger hevdet de den var blitt overlevert til dem fra en annen forfatter.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderens_litteratur